mandag 16. mai 2011

Sjarmen med å vente

I denne prosessen er det mye som skal skje på kort tid. Og innimellom alle disse tingene som skal skje på kort tid, må vi vente. Og det finnes en sjarm i det også.
I går var vi og så oss rundt etter at de hadde stukket opp tomta. Det er foreløpig veldig vanskelig å forestille seg: snart skal det befinne seg et hus her, som rommer en hel masse soverom, stuer, bad og øvrige rom. Her skal vi altså bygge og bo, og det føles enormt deilig at det nå begynner å skje ting! Om få dager settes "spaden i jorda", og derfra vil det nok gå fort framover - hurra!


Det er underlig og vidunderlig å spasere rundt her, og vite at det snart skal være et splitter nytt kjøkken akkurat på denne plassen!


Vårt soverom skal ligge her, vegg i vegg med et bad. Videre nedover gangen ligger soverommet til Anna, barnas stue og Adrians soverom, samt barnas bad


Her vil det om få måneder befinne seg et par stuer



Thomas står ved inngangen til tomta, og foran her vil kjøkkenet være, samt et atriumsformet uteareal. Vi er veldig fornøyd med utformingen av huset vårt - det blir en godt skjermet uteplass på baksiden, med direkte utgang både fra kjøkken og stue.

Når man sliter med å forestille seg hvordan alt skal få plass, og hvordan alt skal bli - da er det ekstra godt at man har erfarne folk som Nordbohus, og "vår mann" Tor Arne Storhaug til å rette alle spørsmål og undringer mot. Det er virkelig betryggende å være i en prosess hvor vi forholder oss til Nordbohus - og så tar de i hovedsak resterende. Dersom man ønsker å trekke ut slikt som grunnmur o.l. kan man selvsagt gjøre det, men vi har også i så tilfelle opplevd at Tor Arne har hjulpet oss med slikt. Og det setter vi enormt stor pris på!

Så nå holder vi pusten, kjenner på sjarmen med å vente - og venter til det om få dager braker løst på ordentlig!

2 kommentarer:

  1. For en utrolig prosess dere er inne i. Gleder meg til å følge hvert et spatak og bygging fremover.

    SvarSlett
  2. Ja, det er virkelig vanvittig, og en helt spesiell prosess som man forhåpentligvis vil huske for evig og alltid! Gleder oss selv til å følge alle spatak og bygging, og kjenner at vi kanskje må begrense besøkene underveis - redd snekkere og andre arbeidsfolk blir sliten av alle spørsmål som man har å komme med ;)

    SvarSlett