Kan man gi ei tomt en klem..?

Vi har i løpet av påska fått tatt før-bilder av tomta før, nå like før det hele starter. Det blir virkelig spennende å se at det blir liv på tomta, og at huset begynner å ta form. Det er vanskelig å forestille seg før det skjer, både for store og små. Om få (selv om det til tider føles som ma-hange) måneder skal vi flytte inn og bo.

Man tar seg selv i å ha lyst til å gi den der tomta en klem. Men det blir vanskelig. Så man vasser i stede rundt på den, og prøver å ta inn realitetene. "Her skal kjøkkenet være" - "Her blir Anna`s rom" - "Her skal Camilla vaske en hel masse klær" (Thomas også, selv om han tror at fordelingen jevner seg ut ved at han skal vaske alle vinduene. Og det er mange vinduer. Men likevel)

Tomta, som man har så lyst til å klemme litt på:

Tomta er her mellom huset med bilen til høyre, og det hvite huset til venstre.

Like ved tomta vår går det en turvei, som fører oss direkte inn i Folkeparken i Verdal. Denne turveien tok Camilla og Rita en dag i påska. På veien fikk vi se at våren virkelig har satt inn for fullt i Verdal nå, og Camilla kjente veldig på gleden av å ha en turvei som nærmeste nabo. Rita kjente vel aller mest på forundringene; over å se hester overalt, og å plutselig befinne seg i Folkeparken.

Fantastisk påskenatur!

Våren er ei helt fortreffelig tid, med våryrhet og verandaliv. For vår del er denne våren veldig spesiell, da vi også "yr`es" over at vi snart skal sette opp huset vårt.