tirsdag 26. april 2011

Kan man gi ei tomt en klem..?

Vi har i løpet av påska fått tatt før-bilder av tomta før, nå like før det hele starter. Det blir virkelig spennende å se at det blir liv på tomta, og at huset begynner å ta form. Det er vanskelig å forestille seg før det skjer, både for store og små. Om få (selv om det til tider føles som ma-hange) måneder skal vi flytte inn og bo.


Man tar seg selv i å ha lyst til å gi den der tomta en klem. Men det blir vanskelig. Så man vasser i stede rundt på den, og prøver å ta inn realitetene. "Her skal kjøkkenet være" - "Her blir Anna`s rom" - "Her skal Camilla vaske en hel masse klær" (Thomas også, selv om han tror at fordelingen jevner seg ut ved at han skal vaske alle vinduene. Og det er mange vinduer. Men likevel)

Tomta, som man har så lyst til å klemme litt på:




Tomta er her mellom huset med bilen til høyre, og det hvite huset til venstre.

Like ved tomta vår går det en turvei, som fører oss direkte inn i Folkeparken i Verdal. Denne turveien tok Camilla og Rita en dag i påska. På veien fikk vi se at våren virkelig har satt inn for fullt i Verdal nå, og Camilla kjente veldig på gleden av å ha en turvei som nærmeste nabo. Rita kjente vel aller mest på forundringene; over å se hester overalt, og å plutselig befinne seg i Folkeparken.




Fantastisk påskenatur!

Våren er ei helt fortreffelig tid, med våryrhet og verandaliv. For vår del er denne våren veldig spesiell, da vi også "yr`es" over at vi snart skal sette opp huset vårt. 

søndag 24. april 2011

Påska 2011

I løpet av påska har husbygging og avgjørelser fått hvile. Bortsett fra at vi var innom HTH i Namsos en tur - man klarer jo ikke å la ting ligge i dvale så altfor lenge når man vet at man om kort tid skal ta 1000 avgjørelser. Minst. Nærmest på stående fot. Men for all del, påska har vært innholdsrik tross alt:

  • Vi har vært i dåp til verdens flotteste 2-åring, som Camilla er gudmor til

 Her spaserer dåpsbarnet selv opp til alteret. Fantastisk, spesiell og personlig seremoni! Vi var kun 16 personer i kirka, og alt ble veldig nært.

Dåpsbarnet og mor Rita åpner dåpsgaver. Den beste gaven var nok storesøstrenes gave; en Gråtass-traktor som ble møtt med et helt oppriktig "OI" da den ble pakka ut. Forøvrig hadde dåpsbarnet en strålende dag, og nøt å være dagens midtpunkt (hvilket han da også er litt hver dag, som seg hør og bør)

  • Vi har vært i Namsos, i huset etter Camillas besteforeldre. Vi hadde herlige dager, med besøk hos gammelonkel, og som nevnt en tur innom HTH. Der ble vi møtt av ei flott, hjelpsom dame. I denne prosessen blir vi  litt "var" på folk og kjemi. Det er viktig at vi føler at vi blir hørt og forstått, og at de ikke maser så altfor mye. Thomas ble også satt i feietjeneste av sin svigermor
Her fungerer brannmannen som feier (allsidig type det der)

  • Thomas har hatt brannvakt, i solsteiken. Men det har vært godt, det har vært tid til Keith Richards-lesing og musikkspilling
  • Avkommene våre har, som alle andre avkom, nytt godt av feriedager og sene kvelder. Og den obligatoriske mengden godteri (og for det største avkommets del: øl)
Vi har også fått tatt en hel masse før-bilder av tomta i finværet, og dette fører jo til mange tanker omkring de nært forestående endringene. Bilder og tanker kommer! 

Alt er spennende, absolutt alt!

lørdag 16. april 2011

Merkedagene så langt

Det har etterhver slått oss: i en slik prosess er det en uendelig rekke med merkedager. Vi har hele tiden forsøkt å merke oss disse datoene, og her kommer en oversikt så langt:

- 28.september 2010: Vi fikk beskjed om at vi ville få kjøpe tomta.

- 12.oktober 2010: Vi fikk brev fra kommunen om at tomta vår nå var fradelt fra grunneiers eiendom.

- 18.januar 2011: Vi var på det første av mange møter med Nordbohus, og kjente at vi nå kom et veldig viktig steg videre i prosessen. Vi møtte Bjørn Winge, daglig leder ved Nordbohus Verdal, og vi stilte med tegninger av et hus vi hadde ført på papiret med blyant og linjal. Bjørn fant deretter et hus som lignet veldig på det huset vi ønsket, og vi fikk hjelp til å tegne om dette en del.
Camilla måtte hjem for å kaste opp etter møtet (men vi antar at dette var på grunn av omgangssyke.. =) )


- 16.februar 2011: Vi fikk kostnadsoverslaget på huset fra Nordbohus. Vi syntes dette var et meget oversiktiglig overslag, som hadde med alt fra tomtekostadene til garasje. Det er godt å ha alt samlet, og ikke mange ulike overslag og papirer å forholde seg til (for, det blir mer enn nok papirer å holde orden på etterhvert!)

- 21.februar 2011: Vi skrev under en byggeavtale med Nordbohus. Denne innebærer at partene, vi og Nordbohus, er enige om at leverandøren skal være behjelpelig med utfylling og innsending av søknader, samt at alle tegninger og beskrivelser av huset kun kan benyttes med leverandørens samtykke.

- 10.mars 2011: Vi skrev under byggekontrakten med Nordbohus. For andre som bygger hus: Det er viktig at disse byggekontraktene er merket med standard norge (http://www.snl.no/byggekontrakt). Byggekontrakten inneholder alt av betalingsplaner, kontraktsum, sikkerhetsstillelse for oppfyllelse av kontrakten, tidsfrister, forsikring, overtakelse, osv.
Ved inngåelse av byggekontrakter er det opprettet standariserte regler, og i Norge er det Norsk Standard (NS) som brukes. Enkelte private firmaer bruker bestemmelser som avviker fra standaren, og dette kan sette tiltakshaver (altså vi som betaler for at noen setter opp et hus for oss) i en uheldig posisjon.

- 7.april 2011: Vi fikk godkjent vår byggesøknad - og fikk dermed klarsignal til å sette opp huset vårt.

Innimellom disse datoene har det foregått mye. Vi har hatt mange møter på Nordbohus, hvor vi har tegnet om hus og vinduer - og deretter endret enda litt mer. Ikke visste vi hvor mange runder man må gå før man er fornøyd med vinduene på et hus! I tillegg har vi brukt noen timer på å kjøre rundt og se på andre folks vinduer og tak - ikke minst tak! Og enda har vi nok mange bilturer foran oss =) Det lønner seg å se hvilke valg andre har tatt, og høre på de erfaringene andre har gjort seg omkring sine valg. Man ønsker i aller høyeste grad å ha tenkt gjennom det aller meste før man setter punktum og sier seg fornøyd.

Prosessen er definitivt mer omfattende og lærerik enn vi hadde forestilt oss!

Oss, vi, våre

For å fortelle historien og prosessen med huset vårt, er det også nødvendig å nevne alle oss som ser fram til at vi skal ha én bolig! Vi presenterer for verden:

Per Arne - snart 19 år og veldig musikalsk. Spiller gitar, og studerer media og kommunikasjon. Planen framover er å flytte til tr.heim for videre studietid

Anna Marie - snart 16 år, og like musikalsk som storebror. Anna spiller gitar, synger og er aktiv i teatermiljøet. Hun har søkt seg til Inderøy Videregåendeskole neste år, for å gå musikklinja der

Adrian - snart 9 år, og med planer om å stadig bli mer musikalsk. Adrian spiller i dag fiolin, og synes at fotball er utrolig underholdende!

Thomas - vaktmester og brannmann, og like musikalsk som sine barn. Thomas er far til familiens to eldste, og bonusfar til den yngste

Camilla - spes.ped.lærer, med interesse for gitar og sang. Camilla er mor til familiens yngste barn, og bonusmor til de to eldste


Fram til nå har vi hatt to boliger. Vi innså etterhvert at vi burde ordne oss med én bolig, men vi hadde to kriterier som det var nødvendig å innfri:
1. Ettersom at Thomas er brannmann, kan ikke han bo lengre unna brannstasjonen enn 4 minutter
2. Adrian er barneskoleelev, og med en mor som lærer var det uaktuelt å foreta skolebytte. Ergo, vi måtte bo i samme skolekrets som før
Vi hadde et eneste alternativ for hvor vi kunne bosette oss sammen, og der selges det nesten aldri hus. Så oppdaget vi denne ledige tomta, og var etterhvert så heldig at vi fikk kjøpe den. 

Og nå skal vi, oss og våre endelig bo under ett tak!